Velkommen til IFTAR-feiring

Skrevet og utarbeidet i tankesmien til Oscar Cruz og Cecilie Lønn.

Velkommen til IFTAR på Tøyen igjen lørdag 30. mars og søndag 31. mars.

På lørdag starter vi klokka 18.56 – når solen går ned.

På søndagen går solen ned klokka 19.59. Da bryter vi fasten sammen.

Det blir konsert med Yalla Habibi band lørdag etter at fasten er brutt. På søndagen har vi musikk på høyttaleren på kvelden – og andinsk konsert ute kl. 14.00.

Påsken og ramadan hviler fortsatt i gatene våre på Tøyen i Gamle Oslo. De stille gatene og folks rolige rusleturer rundt omkring i nabolaget gir oss en kjærkommen fred. Ny inspirasjon har funnet veien inn i vår Pachamam-verden. Vi er stolte og glade over å kunne presentere de nye konseptene «Pachamama News» og «Gamle Oslo News». Som du kan se, vil du altså kunne finne både lokalt bydelsnytt fra Gamle Oslo og tanker om gammel, peruansk historie på disse sidene (i tillegg til mye annet). Vårt mål er å legge ut en ny tekst hver dag, og vårt håp er at du vil både lese sidene og dele dem med dine venner. Vi i Pachamama samtaler og skriver mye hver dag for å nå fram til det vi vil formidle og for å få enda større oversikt over våre mål og intensjoner. Alle kreative prosesser krever samtale og ettertanke. Resultatet av lange prosesser ser du her på disse sidene. Vi blir glade om vi føler at du og dine venner blir med inn i dette universet satt sammen av mange ulike tekster som inneholder både refleksjoner, tanker og ideer – og informasjon om kultur, historie, språk, bydelsnytt og Peru-nyheter.

Påske- og ramadan-freden brytes opp i helgen (lørdag 30. mars og søndag 31. mars). På nytt blir det levende musikk, henna-maling, bålpanne, vaffelsteking og mat på plassen utenfor Rema på Tøyen (i Hagegata). Alt er gratis, og alle er velkomne. Vi i Pachamama Frivillig! vil bryte fasten med våre muslimske venner og markere iftar på denne måten. Vi byr på suppe, kyllingvinger og ris – i tillegg til at man kan steke vafler selv på vaffeljern og pinnebrød over bålet i bålpanna. Vi i Pachamama er veldig begeistret for det flerkulturelle livet vi er satt inn i og utgjør en del av her på Tøyen. Dette vil vi løfte fram. Vi er en del av dette selv, og vi tror på den rikdommen som oppstår ved sammensmelting av kulturer – i kombinasjon med at alle og enhver kan få beholde og stolt vise fram sin egen opprinnelseskultur. Sammen – i et flerkulturelt fellesskap – får vi fram det beste i oss, og vi kan få ny kunnskap og styrke vår forståelse. På bakgrunn av dette inviterer vi til iftar-kveld og sosialt fellesskap ved bålpanna nå i helgen på Tøyen. Men hva er egentlig iftar? Folk som ikke er muslimer, vet kanskje ikke så mye om dette. Og videre: Hva er egentlig halal? Begrepet halal er jo kjent, og folk flest bruker begrepet for å henvise til «det kjøttet muslimer kan spise». Men hva er det egentlig som skiller halal-kjøtt fra «det andre» kjøttet? Og refererer halal kun til kjøtt? La oss se litt nærmere på dette!

Vi fikk besøk av bandet Yalla Habibi lørdag 23. mars – og de kommer tilbake lørdag 30. mars!

Vi gjør oss klare til kveldens iftar-markering.

Iftar er et arabisk ord, og iftar henviser til det måltidet muslimene inntar etter solnedgang i fastemåneden. Selve fastemåneden kalles ramadan. Ramadan er nok et begrep som mange ikke-muslimske omgir seg med uten å blunke, men vet vi egentlig så mye om dette? Fasten i ramadan er en av islams fem søyler, og disse fem søylene vil vi skrive mer om senere. Fasten er en religiøs plikt, og iftar betyr rett og slett fastebryting. Vi bryter altså fasten gjennom iftar på Tøyen ute i fellesskap. Profeten Muhammad og hans følgesvenner brøt fasten med dadler. Derfor brytes fasten ofte med dadler i dag også. Iftar utgjør for mange en sosial møteplass sammen med familie og venner, og det er vanlig praksis å invitere både naboer, venner og andre med inn i måltidet.

Vi omgis som nevnt med en del begreper vi kanskje «føler» vi forstår, men som vi ikke-muslimer ofte mangler grunnleggende kunnskap om. Veien til respekt og forståelse går i våre øyne gjennom kunnskap og viten. Derfor er det viktig å vite noe om de begrepene vi så lett omgir oss med – av og til uten å tenke over hva vi faktisk refererer til. For hva betyr egentlig halal? Hvorfor skal vi servere halal-mat til våre muslimske venner? Refererer halal kun til kjøtt? Hva slags kjøtt kan muslimer spise? Halal er et arabisk ord som betyr tillatt eller lovlig. Når ordet brukes i Koranen, brukes det både med referanse til handlinger og ting. Motsatsen til halal er haram, og haram betyr forbudt. I dagligtale (spesielt blant ikke-muslimer som ikke kjenner til bakgrunnen for ordet) brukes halal kun om mat og drikke. I praksis for muslimer handler det om hva som er rent og hva som er urent. Koranen anbefaler folk å spise planter og frukt, og kjøtt av sau, lam, geit, okse, ku, kylling, kalkun, annet fjærkre og kamel. Imidlertid kan man ikke spise dyr som er fraktedyr (og det gjelder jo ofte kameldyret – i tillegg til hest og esel). Man kan drepe dyr på jakt og spise dette, men det er forbud mot svinekjøtt, mat laget av blod, dyr som har dødd i kamp eller av seg selv (uten å bli slaktet som halal) – og dyr som har blitt viet til andre guder (men jødisk koschermat er tillatt). Det er også forbudt å spise kjøtt fra rovdyr – forstått som dyr som spiser andre dyr. I tillegg er det forbud mot å spise kanin og krypdyr. Det er også forbud mot å spise hummer, ål og hval. Fisk må ha skjell og finner for å være tillatt. Det er dermed tillatt å spise reker.

For at kjøttet fra et dyr skal være halal, må det slaktes etter bestemte regler. Når dyret skal slaktes, må det vendes i retning mot Mekka. Norsk lov tilsier at dyret må være bedøvet når det slaktes, men dette står ikke i motsetning til loven om halal. Dermed er dyr som slaktes halal, bedøvet i Norge når de slaktes. Før dyret slaktes på halal-vis, utsies det en bønn for hvert enkelt dyr. Dette er en del av prosedyren for at et dyr skal slaktes på halal-vis. Dyret skal også tømmes for blod, men her er det heller ingen motsetning mot slik dyr slaktes i Norge generelt sett. Alle dyr i Norge skal ifølge reglene slaktes slik at dyrene stikkes slik at blodet tømmes fra kroppen deres. Takknemlighetsbønnen skal sies etter at dyret er bedøvet – og før det avlives. Det er viktig for Islamsk råd og halal-prosedyren at dyret har puls når det velsignes, men det trenger ikke å være ved bevissthet. Dermed er det ok at dyret er bedøvet ved takknemlighetsbønnen. I tillegg er det viktig at halal-produksjon av kjøtt skjer på slakteri uten svin.

Gjennom dette vil kanskje noen myter om halal-produksjonen være avlivet. Forskjellene er ikke så store mellom halal-slakting og annen slakting, men forskjellene er like fullt veldig viktige. Det bør være sentralt for enhver ikke-muslim å respektere at halal-slakting er viktig for en muslim.

Vi i Pachamama Frivillig! ser fram til å samarbeide med JENTETREFF og bydel Gamle Oslo om iftar-arrangementene våre. Vi inviterer alle til å komme! Det å bryte fasten med muslimske venner er en symbolbærer for integrasjon og respekt i seg selv. Det er hyggelig og meningsfullt å inkludere iftar i vår egen påskefeiring. Åpenhet, respekt og nysgjerrighet er selvskrevne verdier for alt arbeid i Pachamama Frivillig! Bli med inn i iftar-feiringen ute på Tøyen lørdag 30. mars og søndag 31. mars.

NB: På søndag spilles det andinsk musikk klokka 14.00. Solnedgangen kommer klokka 19.59 på søndagen (pga. overgang til sommertid). Av den grunn blir det «kun» gratis mat, bålpanne og musikk via høyttaler på søndagen.